Oppjustering av sentralvarmen

Styret har justert opp varmen

Sentralvarmeanlegget vårt er fortsatt relativt nytt og vi har slitt mye med å få riktige innstillinger som gir nok varme til alle beboere. De konkrete utfordringene er at varmen inn i radiatorene ble anbefalt redusert etter vi fikk de nye vinduene. Det har fungert for de aller fleste beboere, men styret la samtidig merke til at enkelte i de øverste etasjene sliter med å få nok varme om de ikke har isolert taket sitt mot loftene. Loftene er som kjent uisolerte med åpning rett ut og svært kalde om vinteren. Dette har stått i sterk kontrast med andre boliger der det har vært tilnærmet tropisk tilstand med temperaturer over 25°C og svært høy luftfuktighet. For de aller fleste av oss har det altså ikke vært noe problem, men styret er opptatt av at absolutt alles interesser blir hørt og ivaretatt i beste grad.

Siden vi har et veldig nytt fyringsanlegg og har gjort store inngrep med bl.a. bytte av vinduer for energisparing, er det vanskelig å si når vi finner de optimale innstillingene og hva det vil resultere i fyringsutgifter. Sentralvarmeanlegget vårt er helautomatisk og justerer temperaturen i radiatorene basert på utetemperatur. Det måles og justeres individuelt for nesten alle blokker (13 sentraler i 16 blokker). Du kan lese mer om sentralvarmeanlegget vårt her.

Styret velger å prioritere nok varme til alle fremfor å spare fyringskostnader, og regner med folks forståelse for det. Vi har derfor skrudd opp varmen på hele anlegget for å prioritere helse og trivsel for alle, og regner med at beboere tar eget ansvar ved å skru ned radiatoren sin om de ikke trenger like mye varme. Dette valget vil reflekteres i økte fyringskostnader som kan gi utslag på fellesutgiftene. Styret har ingen erfaring på hvor store kostnader endringene vil medføre siden vi ikke har nok historie fra det nye anlegget og energiprisene har økt betraktelig.

Vi vil gjerne minne om at styret består av 5 personer som representerer et utvalg av andelseierne uten spesialkompetanse på feltet, men innhenter faglige råd der det trengs. De nye digitale og automatiske systemene som driver borettslaget vårt er såpass kompliserte at det overgår kompetansen til Vaktmester Andersen som gjør en utmerket jobb på de tradisjonelle oppgavene ellers. Nye krav til modernisering for kontrollert og effektiv drift vil påvirke situasjonen de kommende årene siden byggene våre nettopp rundet 60år og det må gjøres mange inngrep for å heve dem til nye standarder.

Den gode nyheten er at vi har gjort massevis av målinger under HMS inspeksjonene som viser at de aller fleste har riktig temperatur og et godt inneklima. Nå skal vi bare få de siste bitene på plass så alle kan få det samme 🙂

Fra Folkehelseinstituttets normer for inneklima

Temperatur

Anbefalte temperaturkrav er angitt i Europeisk standard EN ISO 7730 (fastsatt som norsk standard NS-EN ISO 7730) og NS-EN ISO 16278:2016.
De anbefalte verdiene inkluderer temperaturer for vinter og sommer på henholdsvis 20-24°C (f.eks. 22°C +/- 2°C) og 23-26°C (f.eks. 24,5°C +/- 1,5°C). 
Temperaturnivåene som angis i disse standardene er satt for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse. Ved høy luftfuktighet og/eller dersom temperaturen om sommeren oppleves som svært ubehagelig, anbefales det at man foretar en skjønnsmessig vurdering/ligger i nedre del av det angitte området.
Flere studier har vist signifikante sammenhenger mellom romtemperaturer over 22°C og forekomst av inneklimarelaterte plager. Ved temperaturer over 24°C er det vist redusert mental arbeidskapasitet.

Luftfuktighet

Relativ fuktighet (RF) er forholdet mellom vanndampmengden i luft og den maksimale vanndampmengden som luften kan inneholde om luften var mettet, og angis i %. På grunn av oppvarming er den relative fuktigheten (RF) innendørs ofte lav om vinteren. Variasjoner i luftfuktighet tolereres godt av mennesker. For høy luftfuktighet (> 70%) kan imidlertid bidra til lukt, mugg, bygningsskader o.l. Ekstremt lav luftfuktighet (< 20%) bør unngås av hensyn til problemer med bl.a. statisk elektrisitet, slimhinne- og øyeirritasjon samt uttørring av huden.
Det er viktig å presisere at det frarådes å bruke luftfuktere, dette fordi de medfører risiko for forurensning av inneklimaet.
Opplevelse av tørr luft er vanlig ved inneklimaproblemer. Følelse av tørr luft øker både med økende temperatur og med økende luftbevegelse. Man bør være klar over at den trolig vanligste årsaken til at inneluften oppfattes som tørr er forhøyede nivåer av irritanter (partikler, avdampning og gasser), mer enn at luften faktisk er for tørr. Høy temperatur kan også øke avgassingen fra materialer og dermed øke irritanteffekten. Under normale forhold har variasjoner i luftens fuktighet innenfor 20-60% RF liten innflytelse på hvordan inneklimaet oppleves. 
I Sverige har Socialstyrelsen vurdert forholdene som ugunstige med hensyn til et hygienisk skjønn dersom RF overstiger 45% gjennom døgnet i oppvarmingssesongen (Miljørelaterade helsorisker, 1996).

Vekstbetingelser for muggsopp  

Muggsopp finnes normalt i alle miljøer. Forekomsten av muggsporer varierer imidlertid sterkt med årstiden. For de fleste typer finner man det høyeste antall i uteluften på sommeren og høsten. Da er uteluften hovedkilden til mugg også i inneluften. Vekst av muggsopp på materialer inne avhenger av fysiske og kjemiske egenskaper i materialene, næringsinnhold, hva de er forurenset av og fremfor alt hvorvidt de tilfredsstiller de forskjellige arter mikroorganismers varierende krav til fuktighet. Normalt skal det ikke være vekstvilkår for muggsopp innendørs.
Når overflatetemperaturer regelmessig faller under duggpunktet (den temperaturen hvor vanndamp går over til væske) kan kondens medføre gode vekstbetingelser. Slike forhold kan oppstå ved kuldebroer (nedkjøling i punkter/områder med sviktende isolasjon i vegger og tak). Regelmessig relativ fuktighet (RF) over 70% kan være tilstrekkelig for muggvekst. Næring som skitt, støv eller hudrester på konstruksjoner eller overflater kan gi muggvekst ved lavere fuktighet. Kondens inne i bygningsmaterialer som betong, murstein og gips kan fungere som et reservoar for fuktighet og derved føre til muggvekst, selv under forhold hvor overflaten tørker ut.
Print Friendly, PDF & Email